Vi selekterer for patogener

Mitt intrykk er at veldig mange ikke er klar over at vi, gjennom vår moderne, kunstige livsstil, gir patogene organismer av ulike slag muligheten til å florere. Faktisk ser det ut som nesten ingen er fullstendig klar over eller tenker noe særlig over dette, på tross av at det fremstår som ganske åpenbart fra et vitenskapelig ståsted. Dette kan nok utvilsomt i stor grad attribueres til det faktum at mikroorganismer ikke kan sees med det blotte øye, samt at de fleste ikke forholder seg til grunnleggende naturvitenskap i det daglige liv, men snarere nyheter, myndigheter, konvensjoner og trender. Spesielt Darwin og hans lære har en lei tendens til å bli oversett. Denne overseelsen skjer på vår egen bekostning – en bekostning som kan sies å være enorm…

Usynlig trøbbel

Det at mye av det vi holder på med i dag gir spillerom for organismer som ikke gjør oss godt er egentlig ikke spesielt vanskelig å forstå. Opp gjennom evolusjonær tid, så har vi tilpasset oss visse typer eksponeringer. Dette inkluderer ikke bare forhold som f.eks. ernæring, lys og fysisk aktivitet, men også mikrobielle faktorer. Endres plutselig det vi eksponeres for, så vil det ha konsekvenser for vår biologi, som jo i stor grad er formet via darwinistisk seleksjon av genmateriale på bakgrunn av hvilke trekk som har vært gunstige under miljøforholdene vi har utviklet oss i. Dette er ikke kontroversielt, men snarere en selvfølgelighet sett fra et evolusjonbiologisk ståsted.

Når vi nå tilfører de mikrobielle samfunnene som omgir oss ting som de aldri tidligere har blitt utsatt for – som f.eks. bredspektret antibiotika, etanolholdige kremer, e-stoffer og massive mengder raffinert sukker og salt – så selekterer vi jo for andre elementer enn de vi har lang evolusjonær erfaring med. Ett av de mest typiske eksemplene på dette har å gjøre med Streptococcus mutans – en organisme som står bak mye karies og trives spesielt godt i munnen på folk som inntar store mengder sukrose. De fleste tenker nok ikke noe særlig over det, men det at det i dag er så vanlig å få hull i tennene er at vi gjennom valg vi nå gjør (i denne sammnenheng hovedsaklig matvarevalg) aktivt fremmer veksten av karies-forårsakende organismer. Streptococcus mutans og andre tannskadelige bakterier har blitt mer fremtredende over de siste 10.000 årene, og spesielt nå helt i nyere tid (1, 2), uten tvil i stor grad fordi inntaket vårt av stivelse og sukker spesielt har skutt i taket.

Nyere endringer i det humane kostholdet har markant endret næringsmiljøet i mennesketarmen og dermed hatt en stor påvirkning på sammensetningen av den orale og gastrointestinale mikroflora, noe som har skapt en uoverenstemmelse mellom kroppens egne strukturer og dens mikrobielle konstellasjoner.

Det jeg tror mange ikke er klar over er at disse effektene på ingen måte er isolert til munnhulen. Inntar du mye sukkerholdig mat så vil ikke det bare ha en innvirkning på bakteriefloraen helt i toppen av fordøyelsessystemet, men også på miljøet lenger nede (3, 4). Andre spesielt problematiske elementer i denne forstand inkluderer salt, e-stoffer (som jeg snakket om i en tidligere artikkel) og raffinert fett – ting som vi i dag uheldigvis inntar veldig mye av.

Beveger vi oss bort fra ernæring og over mot andre aspekter ved det moderne liv, så hoper problemene seg hurtig opp. Inenfor disse sektorene tilfører vi ikke nødvendigvis næringsstoffer, men vi selekterer på andre måter, f.eks. gjennom bruk av antimikrobielle midler. Slike midler, som f.eks. håndsprit og antibiotika, som jeg omtalte i en tidligere artikkel her på siden, tar jo ikke bare kverken på en del trøbbelmakere, men også mye av den gunstige floraen som beskytter oss mot infeksjoner og mikrobielle ugangskråker. Resistente organismer stortrives mens de sensitive fortrenges.

Dette er bare noen eksempler på hvordan vi gjennom måten vi lever på i dag har endret de mikrobielle eksponeringene vi utsettes for – ofte i ekstrem grad. Andre eksempler inkluderer sigarettrøyking og uregelmessig søvn/kunstig lyseksponering nattestid (6, 7, 8, 9). I visse tilfeller endrer vi de mikrobielle samfunnene ‘direkte’, f.eks. gjennom stoffende vi tilfører, mens i andre tilfeller endrer vi de ‘indirekte’, gjennom å stimulere f.eks. vår egen fysiologi, som igjen vil kunne ha innvirkninger på organismene vi hoster. Typisk så skjer begge deler. Slik jeg ser det er det ingen tvil om at disse endringene ligger bak svært mye sykdom og lidelse i dagens verden. Det grunnleggende trøbbelet er kanskje usynlig, men konsekvensene for oss mennesker er i aller høyeste grad merkbare/synlige.

Reharmonisering krever naturliggjøring

De foregående problemene kan ikke løses med vaksiner eller medisiner, da de jo er ekstremt grunnleggende og omfattende. De involverer ikke bare én spesifikk genvariant eller mikrobe, men snarere en generell uoverenstemmelse mellom den humane biologi og de mikrobielle eksponeringene vi utsettes for. Det å prøve å ta tak i dette problemet på en farmasøytisk måte er håpløst. Det er også håpløst å sette seg tilbake å vente på at vi skal tilpasse oss de nye forholdene, da det vil kreve omfattende biologiske forandringer som vil ta ufattelig lang tid. En slik tilnærmingen virker spesielt lite fruktbar mtp. at ting endrer seg veldig fort om dagen og mange av de forutnevnte problemene ikke har en markant effekt på reproduksjon under nåværende omgivelser.

Den mest naturlige fremgangsmåten, som vel kan sies å være den eneste fornuftige løsningen, må jo være å reharmonisere forholdet vårt med den mikrobielle verden. Dette er betraktelig lettere sagt enn gjort. Det sagt, mye kan oppnås gjennom å gjøre gode (evolusjonært forankrede) livsstilsvalg. Bare det å være bevisst på at valgene man gjør i dagliglivet, som f.eks. matproduktene man kjøper og inntar, tingene man påfører huden og medisinene man tar, påvirker de mikrobielle forholdene man lever under kan sies å være et stort steg i riktig retning. Det neste steget blir selvfølgelig å handle på bakgrunn av den innsikten.

Generelt kan det sies at det som fremstår som det mest naturlige ofte også vil være det gunstigste ift. å skape helsefremmende forhold . Bakgrunnen for denne påstanden er ikke den noe svevende troen/forestillingen om at det naturlige alltid er det beste, men snarere den mer vitenskapelige forståelsen om at vår biologi i stor grad ble formet under naturlige forhold. Det å bevege seg over fra noe kunstig til noe mer naturlig slår sjelden feil i helsesammenheng.

Kort oppsummert…

Vi er omringet av mikrober, hvorav mange, og da spesielt de som lever i og på kroppene våre, har en signifikant effekt på vår fysiologi og helse. Evolusjon innenfor disse usynlige miljøene skjer hurtig, og av betydning, påvirkes av oss. Måten vi lever på – maten vi spiser, medisinene vi tar, hvor og hvordan vi bor, osv. – er av enorm betydning når det kommer til å forme våre mikrobielle eksponeringer. Det mange ikke ser ut til å være klar over er at mange av valgene vi nå gjør har en uheldig innvirkning på vår helse gjennom deres påvirkning på det mikrobielle miljø. Det å returnere til en mer naturlig levemåte, mer i samsvar med evolusjonære normer, fremstår som den eneste fornuftige tilnærmingen til dette problemet.