Skolemelkordningen er sykdomsgenererende og bør avvikles

Skolemelkordningen vi har her til lands (implementert av Tine, subsidiert av staten) må være noe av det mest misguidede (bedragerske?) på helsefronten. Hensikten er kanskje god, men utfallet er diskutabelt, for å si det mildt. Gjennom reklamer og kampanjer har vi blitt indoktrinert i synet om at kumelk er ypperlig føde for oss mennesker. Den harde biologiske realiteten er dog at det å konsumere melken til et annet pattedyr medfører en rekke fysiologiske avvik, som gir grobunn for bla. akne, brystkreft og Parkinsons sykdom.

En oppsummering av problemene med melk

Opp gjennnom en årrekke så har jeg med utgangspunkt i forskning og evolusjonsbiologisk forståelse skrevet en rekke artikler om melk og dets ernæringsmessige komponenter. Som en del av en videoserie i ernæring jeg produserte veldig nylig oppsummerte jeg denne reisen langs melkeveien. Her er dette sammendraget…

Melk inneholder vekst-, immun- og hormonregulerende stoffer innrettet mot tidlig vekst og utvikling i det aktuelle pattedyrets avkom

Som beskrevet i videoen over er ikke melk bare en kilde til protein, kalsium og vitaminer og mineraler, men også bioaktive komponenter som gir en spesiell stimulering av konsumerens genom. Dette er ikke noe som kommer frem gjennom reklamene til Tine og Synnøve Finden, men som gir god mening fra et biologisk perspektiv, i den forstand at melk er den eksklusive føde for unge pattedyr, som er i en fase av livet der det foreligger unike behov ift. vekst, utvikling og immunmaturering.

Når vi sidestiller ernæringsfeltet fra biologien, slik som man i dag i mange tilfeller har gjort og opererer, så er det fort gjort å miste dette uverderlige perspektivet og ende opp med en overfladisk ernæringsholdning, der fokuset blir det absolutte innholdet av makro- og mikronæringsstoffer, mens typen stoffer og rollen den aktuelle føden spiller i naturen og den biologiske verdenen i liten grad vektlegges eller fremheves. Jeg skal ikke hevde å vite alt om alt, men er det ėn ting jeg finner åpenbart og vil standhaftig mene, så er det at ernæring må sees opp mot biologi. Alt annet blir å famle i mørket!

Fra et evolusjonsbiologisk perspektiv vil det forventes at det å tilføre den spesielle miksturen av substanser som finnes i melken til et pattedyr til medlemmer av en annen art vil ha en uheldig effekt (for å si det mildt). Det gir jo kalorier og næring, og vil jo i så måte forventes å ha en gunstig innvirkning på overlevelse og reproduksjon under energi/næringsfattige forhold (noe som er hovedforklaringen på at det i nyere evolusjonær tid har vært et kraftig seleksjonspress inn mot laktosetoleranse i visse deler av verden, som bla. her i Skandinavia). Det vil dog også forventes å frembringe en rekke fysiologiske avvik.

Verdensledende forskere på feltet slår nå alarm

Opp gjennom de siste 10-15 årene så har forskere fattet økt interesse for komponentene i melk og effekten de har på konsumeren. Spesielt mye fokus har blitt tillagt miRNA – en type molekyler som spiller en viktig rolle i epigenetisk programmering.

For en liten tid tilbake siden, så gjennomførte jeg et intervju med mannen som har ledet an forskningen på dette feltet: Dr. Bodo Melnik. Melnik, som er tilsatt ved Universitetet i Osnabrück, Tyskland, har dedikert mye av sin vitenskapelige karriere til å forske på og opplyse om helseffekten av melkekonsum. I intervjuet, som jeg sterkt vil anbefale alle som ønsker en bedre forståelse av hvordan melk påvirker kroppen, så advarer han kraftig mot å drikke melk, som han og flere av hans vitenskapelige kontakter på bakgrunn av omfattende forskning på feltet fremhever som en viktig årsak til flere sivilisasjonssykdommer.

Følgende sitat, hentet fra en av de ferskeste artiklene i en lang rekke vitenskapelige arbeider på feltet (se f.eks. 1, 2, 3 for ytterligere lesing), understreker at melk på ingen måte er en «normal» matvare.

Milk, the secretory product of mammary glands, executes the species-specific genetic program of the lactation genome. Milk should not be regarded as a “simple food”, but it instead represents the signaling interface between the maternal lactation genome and the infant’s cellular mTORC1 system orchestrating growth, anabolisms, metabolic, immunological, and neurological programming.

Med tanke på dets signifikans, så kan det argumenteres for at dette aspektet ved melk i det minste berettiger en diskusjon omkring hvordan melk egentlig påvirker kroppene våre. Spørsmålet er om aktører som har personlige eller forretningsmessige insentiver og/eller mandater (f.eks. relatert til politikk, økonomi, status eller rykte) ift. det å opprettholde befolkningens positive syn på melk vil slippe til en sånn samtale, eller om de vil prøve å legge lokk på det hele.

Budskap: Vi gjør ikke barn en tjeneste ved å gi dem kumelk!

Kumelk er naturligvis den optimale føde for en ung kalv. Det er på ingen måte den optimale føde for smårollinger av typen Homo sapiens dog. Når det kommer til fermenterte produkter, så bærer de naturligvis med seg karakteristikker fra melk (ettersom det jo er det de er laget av), men de har en redusert risikoprofil mtp. bla. miRNA, da mengden av disse stoffene reduseres kraftig gjennom fermenteringsprosessen. På generelt grunnlag vil jeg si at det å systematisk tilføre menneskekroppen dyremelk, som man i dag gjør gjennom bla. skolemelkordningen i skolen, er høyrisikosport, sett fra et helse og sykdomsperspektiv.