Opplysning

På denne siden har jeg samlet en del opplysninger om trening, ernæring og helse som for meg fremstår som veldig viktige og konsekvensielle, men som allikevel ser ut til å i stor grad ha uteblitt fra det offentliges oppmerksomhet. Opplysningene er basert på min forståelse av de aktuelle emnene, som igjen er basert på erfaringene, perspektivene og kunnskapen jeg har opparbeidet meg opp gjennom årene.

Visste du at…

… kropp, sykdom og helse kan forstås gjennom darwinistisk seleksjonstankegang

Kaos. Dette er kanskje det ordet som best beskriver den nåværende situasjonen i helse og treningsverdenen. Det å si at det ikke er en gjennomgående rød tråd som binder alle konseptene, teoriene og behandlingene der ute sammen blir en underdrivelse. På mange måter er det konflikt og uoverenstemmelse som råder, ikke orden og system, i den forstand at veldig mye av det som hevdes og presenteres fremstår som forskjellig – og i mange tilfeller motstridende. Ett sted kan man f.eks. finne info som indikerer at det beste for mennesket er å spise utelukkende planteføde, mens man en annen plass vil komme i kontakt med folk som hardnakket påstår at det er mye bedre å holde seg til kjøttprodukter. Lignende scenarioer finnes overalt, i den medisinske verdenen, i treningsbransjen, osv.

Det som svært ofte overses er at vi mennesker, som alle andre organismer, er formet gjennom evolusjon via naturlig seleksjon. Dette er ikke en hypotese eller ubegrunnet påstand, men snarere et veldokumentert faktum (1, 2, 3, 4). I tiden som har passert siden Charles Robert Darwin publiserte sitt magnum opus, On the Origin of Species, hvor han la frem et langt, overbevisende argument for naturlig seleksjon som kjernen i artenes opprinnelse og utvikling, så har en massiv mengde bevismateriale ytterligere forankret de fundamentale evolusjonære konseptene han presenterte for verden.

Den voksende disiplinen evolusjonsmedisin stiller spørsmålet: Hvorfor er ikke dette noe man tar hensyn til og forholder seg til? Generelt så er ikke evolusjon noe studenter innenfor helse og medisin lærer noe særlig om, og det er langt i fra noe fokusområde for offentlige helseorganer. Denne mangeltilstanden, som blant annet grunner i dogmatiske forestillinger, innarbeidete systemer, finansielle motiver og religiøse krefter, preger bransjen som helhet.

Darwinismen leverer på sølvfat et enkelt, men allikevel enormt konsept, nemlig Naturlig Seleksjon, ofte referert til som naturlig utvalg her i Norge. Det som gjør dette prinsippet så hardtslående er at det kan hjelpe oss å forstå så godt som alt som har med livet på jorden å gjøre, inkludert helsemessige forhold: alt fra hva vi er tilpasset å spise, til hvorfor vi eldes, til hva slags mikroorganismer vi har det beste forholdet til. Det er vanskelig å overdrive hvor viktig Darwins lære er for medisinen.

Ett ‘enkelt’ spørsmål setter evolusjonsvitenskapen på helseagendaen og endrer måten vi tilnærmer oss kropp og sykdom. Det er: Hva er vi tilpasset som følge av evolusjon via naturlig seleksjon?

… friske mennesker generelt trenger betraktelig mindre søvn enn betente og syke mennesker

Det sies at vi mennesker har godt av å sove minst 8 timer hver natt. Noen trenger litt mer og andre litt mindre, men generelt er 8 minimumsantallet å strebe etter, ikke sant? Tja… Denne oppfattelsen er på ingen måte helt på jordet. Den har dog noen svakheter, hvorav én er at den ikke tar høyde for at søvnbehov avhenger veldig av helsetilstand. Generelt kan det sies at friske mennesker, som lever på en måte som vi er forholdsvis godt biologisk tilpasset, trenger en god del mindre søvn enn mennesker som er i dårlig helsetilstand og spiser og lever på en måte som ikke innfrir våre genetisk bestemte behov.

Dette fremstår som logisk mtp. at infeksjoner og sykdom legger beslag på kroppens ressurser og krever beskyttelse og reparasjon av organer og vev, som igjen krever ro og hvile. Kroppen settes i et forsvars- og gjennoppbyggingsmodus, der hovedprioriteringen ikke er vekst, sosialisering og reproduksjon, men snarere å gjennopprette homeostase. Det underbygges også av diverse erfaringer, observasjoner og forskning, inkludert forskning som viser at jeger-sankere som lever i en del av verden der store deler av menneskets evolusjon tok sted faktisk ikke sover spesielt mye (5).

Med andre ord, hvis du i gjennomsnitt sover noe mindre enn 8 timer, så trenger ikke det nødvendigvis være en dårlig ting. Faktisk kan det være et godt tegn. Såfremt kvaliteten på søvnen er god og du føler deg bra, som i at du generelt ikke er sliten eller trøtt i hverdagen, så tilbringer du antakeligvis den tiden på puta som du har behov for, og vil mest sannsynlig ikke dra nytte av å strebe etter flere timer i drømmeland. Sover du derimot veldig mye, f.eks. i gjennomsnitt 9-11 timer hver natt, så kan det være et tegn på at kroppen din ikke fungerer optimalt, kanskje fordi du ikke tilfører den det den trenger for å yte godt.

… mennesker som lever under omgivelser som ligner på den typen naturlige omgivelser som vi har befunnet oss i gjennom størstedelen av vår evolusjon generelt er slanke, friske og tilredse

Opp gjennom de siste par hundre årene så har tradisjonelle, ikke-vestlige befolkningsgrupper som lever under forholdsvis naturlige omgivelser vært gjenstand for en rekke undersøkelser og studier. En av tingene som konsekvent går igjen i observasjonene og rapportene som har blitt lagt frem er at mennesker som lever i takt med naturen og i hovedsak livnærer seg av jakt og sanking generelt er friske og slanke, i den forstand at de i minimal eller ingen grad er kjent med sykdommer og helseproblemer som f.eks. fedme, diabetes, hypertensjon, kronisk depresjon, hjerte-karsykdom og akne vulgaris (6, 7, 8, 9, 10) – tilstander som i dag er veldig utbredt og legger store beslag på menneskers liv i mange deler av verden. Selv sammenlignet med såkalt friske vestlige mennesker så fremstår urfolk vanligvis som helsemessig og mentalt ‘overlegne’/på et annet nivå (6, 11). De er selvfølgelig ikke immune mot infeksjoner, sykdom eller vonde tanker, men fremstår generelt som betraktelig mer robuste og vigorøse enn den ‘denaturaliserte’ moderne mannen og kvinnen.

Paleontologien gir en lignende fremstilling av menneskets tilstand, i den forstand at den peker mot at våre forhistoriske jeger-sanker forfedre generelt hadde betraktelig sterkere, friskere og mer velbygde kropper enn bøndene som kom etter dem, og også i stor grad oss som lever i dag (8, 12, 13, 14, 15, 16). Dette kan kanskje virke overraskende for de av oss som tenker at den moderne medisinen har gjort underverker og at vi er friskere enn noensinne, men gir faktisk god mening fra et vitenskapelig, darwinistisk perspektiv, i den forstand at vår biologi ble formet opp gjennom vår evolusjon, under veldig andre forhold enn de vi lever under i dag. Mtp. overlevelse og reproduksjon så er det gunstig å ha en slank og sunn kropp og en mentalt velfungerende hjerne, spesielt under naturlige omgivelser. Med andre ord, det er ikke spesielt overraskende at disse kvalitetene er innebygd i det humane genomet og er så fremtredende under naturlige forhold.

… betennelse er grunnlaget for svært mye lidelse

En vanlig oppfatning i dagens samfunn er at ‘all sykdom er forskjellig’ og krever individuell analyse – et syn som gjenspeiler og opprettholdes av det moderne medisinske apparatets segregerte natur. Det er naturligvis noe sant i det at ingen to sykdommer er helt like. Det er dog viktig å være klar over at ‘alt’ henger sammen. Hvis noe er feil ett sted i systemet, så vil det antakeligvis være problemer – eller hvertfall en antydning til problemer – andre steder i systemet også, noe som synliggjøres ved at mange sykdommer og helseproblemer klustrer og regelmessig opptrer sammen. Dette relaterer til begrepet komorbiditet.

Det å kun fokusere på ett spesielt fremtredende og symptomatisk område, som man kunne gjort i behandlingen av f.eks. en malfungerende industrielt produsert maskin, vil typisk ikke få en særlig langt. For å virkelig komme noen vei, så må man ta tak i de underliggende problemene – ikke kun fokusere på f.eks. ett vev eller organ. Denne påstanden understøttes av forskning som knytter sykdommer sammen via felles årsaksfaktorer. Betennelse, også kalt inflammasjon, fremstår som spesielt viktig i denne sammenheng, da det spiller en sentral rolle i en rekke lidelser, inkludert depresjon, kronisk utmattelsessyndrom, autoimmun sykdom og arterosklerose (17, 18, 19, 20, 21).

Betennelse i seg selv er ikke noe unaturlig, men snarere en programmert kroppslig reaksjon på angrep og skade. Problemet oppstår når immunaktiveringen ikke avsluttes, men snarere forblir kronisk tilstede, noe som ofte er tilfelle i dagens verden, da fordi vi er omringet av en rekke betennelsesfremmende agenter, deriblant ‘junk food’, sigaretter og diverse farmasøytiske preparater (22, 23).

… bakkekontakt er viktig

Forholdsvis ‘nylig’, i forbindelse med at vi mennesker gradvis gikk fra å leve ute i det fri til å bo i store bygninger og kjøre rundt i biler og busser, så skjedde det noe som vi ikke bet oss særlig merke i, men som kan sies å være ganske dramatisk: vi mistet bakkekontakten! Fra å være i direkte fysisk kontakt med jordens overflate, via bare eller minimalt dekkede føtter, begynte vi å gå med sko med tykke såler laget av kunstige materialer og tilbringe mesteparten av tiden innendørs, på et nivå over bakken.

På kort tid ble noe som alltid hadde vært en naturlig del av menneskets liv i stor grad borte. Fra et evolusjonsbiologisk perspektiv, så fremstår dette som bekymrende. En rekke forskningsfunn peker mot at denne bekymringen er legitim, i den forstand at ‘earthing’ eller ‘grounding’ ser ut til å være viktig ift. å skape fysiologisk balanse (24, 25, 26). Det å være knyttet til bakken og dets elektriske impulser er ikke noe ‘alternativt’, men snarere en ekstremt naturlig del av det å leve på jorden. Det er på ingen måte noe panacea, men burde absolutt vurderes i helserelaterte sammenhenger ved siden av mer profilerte og omtalte ting som ernæring, fysisk aktivitet og søvn.

… kunstig belysning kan ha en veldig negativ innvirkning på søvn og helse

I dagens moderne samfunn så er vi eksponert for kunstig lys fra alle kanter. Lamper, mobiltelefoner, biler og komputere gir et veldig annet lysmiljø enn det vi er vant til som følge av å ha tilbragt millioner av år i omgivelser der naturlig lys, avgitt av sol og bål, var den eneste formen for belysning. Dette er noe mange ikke ser ut til å tenke særlig mye over, men som absolutt er verdt å ta til etteretning, da det har fysiologiske konsekvenser.

Studier har blant annet vist at eksponering for kunstig lys på kvelds- og nattestid har en negativ innvirkning på regulering av cirkadisk rytme, delvis fordi det motvirker produksjonen av hormonet melatonin, som er viktig ift. å frembringe og kvalitetssikre søvn (27, 28). Dette er ikke spesielt overraskende mtp. at lys, og da spesielt kraftig belysning, er noe som evolusjonært sett har vært et sikkert signal på dagtid – en tid det det generelt er gunstig å være våken og ‘alert’, i motsetning til søvnig.

… helsetilstand er av stor betydning med tanke på motstandsdyktighet mot infeksjoner og smittsomme sykdommer

Strategien ift. forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer og pandemier i dagens verden kan i stor grad oppsummeres som ‘kill & avoid’, noe som reflekteres av vår enorme bruk av antimikrobielle produkter, deriblant antibiotika, antibac og sterke rengjøringsprodukter, og vårt fokus på å unngå eksponering for patogene organismer/smittebærere. Det som det derimot har vært forholdsvis lite fokus på er viktigheten av helsetilstand ift. motstandyktighet mot infeksjoner.

Det anerkjennes at noen tilstander, som blant annet fedme og diabetes, medfører nedsatt forsvarskapasitet mot visse patogene organismer, men utover det, så er ikke livsstil og helsetilstand noe det har blitt lagt særlig mye vekt på ift. forebygging av smittsomme sykdommer. Det er uheldig, ettersom studier overbevisende viser at en rekke helse og livsstilsfaktorer, deriblant ernæring, fysisk aktivitet og soleksponering/vitamin D syntese, påvirker immunologisk regulering og kapasitet (22, 29, 30, 31, 32), samt at mikrobiota-sammensetning, som er essensielt ift. kroppslig helse, er viktig med tanke på motstandsdyktighet mot en rekke patogene organismer og smittsomme sykdommer, deriblant klamydia, HIV og herpes (33, 34, 35, 36, 37). Dette er noe som gir god evolusjonsbiologisk mening og fortjener mer oppmerksomet.

… tarmhelse er essensielt ift. generell helse og mental velvære

Det er vanskelig å overdrive viktigheten av det som skjer i tarmen mtp. regulering av hva som skjer i resten av kroppen. Hvis du har en sunn og god tarm, så er sjangsen stor for at resten av kroppen din også er er i forholdsvis fin form. Har du derimot en dysbiotisk og syk tarm, så vil garantert også andre deler av kroppen din være i dårlig forfatning, da blant annet fordi mye av immunforsvaret vårt sitter og reguleres i tarmen.

Fra et vitenskapelig perspektiv, så er egentlig ikke dette en særlig kontroversiell uttalelse, i den forstand at tarmdysfunksjon har blitt koblet til en helg haug med lidelser, alt fra tarmkreft til type-1 diabetes til autisme (38, 39, 40, 41, 42, 43). Det er heller ikke en ny oppfattelse, noe som synliggjøres av Hippocrates sin betraktning om at “All disease begins in the gut”. Allikevel er det noe som ikke ser ut til å være allment kjent. Dette kommer uten tvil til en viss grad av at det konvensjonelle medisinske apparatet historisk sett har lagt veldig lite vekt på hvordan tarmen og dens mikrobielle beboere påvirker resten av kroppen. Økt fokus på dette området vil potensielt kunne ha en svært positiv effekt på folks medisinske forståelse og tilstand.

… menneskesinnet kan forstås via evolusjonær/darwinistisk teknkning

Vi mennesker har lett for å forstå at dyr i naturen handler slik som de gjør fordi de streber etter å overleve og reprodusere. Dette er noe vi ser på som en ganske naturlig del av biologien og ikke noe vi har for vane å stille spørsmålstegn ved. Vi forstår at mange fugler trekker sørøver når vinteren kommer fordi de har problemer med å overleve i kulden, at ulver jakter i grupper fordi det gjør det lettere for dem å få has på store, saftige bytter og at påfuglen bruker sin fjærdrakt til å demonstrere styrke og gode gener.

Men når det kommer til vår egen art – Homo sapiens sapiens – så virker vi veldig forvirra. Vi ser ut til å tro at vi er sidestilt fra resten av naturen – noe annerledes. Dette er tydelig reflektert i psykologiens verden, hvor man i likhet med resten av helsebransjen finner en hel haug med ulike konsepter, teorier og behandlingsmetoder. Det er generelt lite samsvar, i den forstand at det ikke er noen ‘rød tråd’ som binder ting sammen. På mange måter er det også her kaoset som råder.

Dette hadde ikke trengt å vært tilfelle. Hadde vi bare innsett at vi, som alle andre organismer, er et produkt av evolusjonære prosesser, så hadde nok ting sett veldig annerledes ut. En sterk sak kan bygges for at Charles Darwin, ikke Sigmund Freud, burde være mannen vi setter vår lit til i psykologiske settinger. Dette understrekes av evolusjonspsykologien, som vektlegger at hjernen ikke er unntatt fra resten av kroppen, i den forstand at den også er et produkt av evolusjon via naturlig seleksjon (44, 45).

… overdreven trening kan være like ille som fysisk inaktivitet (om ikke verre)

I dagens samfunn er det forholdsvis mye fokus på farene med fysisk inaktivitet. Og med god grunn: det er ingen tvil om at stillesitting representerer en viktig årsak til moderne sykdom, og da spesielt tilstander relatert til metabolsk helse, som fedme og type-2 diabetes. Det sagt, det er viktig å være klar over at det kan være minst like ille å trene veldig mye som veldig lite, spesielt hvis aktiviteten som utføres er noe vi mennesker har liten eller ingen evolusjonær erfaring med, slik som f.eks. ekstrem kroppsbygging eller maratonløping. Slike pursuits legger ikke bare uforholdsmessig beslag på muskler, immunsystem, hjerte og ledd (46, 47, 48, 49, 50), men går hånd i hånd med ekstrem spising, noe som forverrer risikoprofilen.

Fra et evolusjonært perspektiv er det tydelig at vi er godt tilpasset mye og variert aktivitet (46, 51, 52). Dog vil det meste av aktiviteten ha foregått på lav til middels intensitet. Gåing, blant annet som en del av jakt og ‘småsyssling’ i og rundt camp, var uten tvil hovedaktiviteten til våre fjerne forfedre. De løftet og bærte også ting når det trengtes og løp og spurtet innimellom etter (og fra) ville dyr, men ville naturligvis ikke ha deltatt i Iron Man løp eller fulgt et rigid kroppsbyggingsprogram. Dette er noe det er viktig å ha i bakhodet, da det er vår evolusjonære biologiske arv som setter de grunnleggende rammene for vår fysiske kapasitet og tåleevne (51, 52).

Hvis man f.eks. har som mål å bli skikkelig sterk eller utholdende, så må man naturligvis trene mye. Man burde hvertfall gjøre det, hvis man skal komme noen vei. Man kan dog gjøre lurt i å ta i betraktning hva vi formodentlig er genetisk tilpasset på bakgrunn av vår evolusjonære fortid (spesielt så har det blitt argumentert for at utholdenhetsutøvere har mye å lære av å se tilbake i tid, og da spesielt til den Paleolittiske perioden i menneskets utvikling (53)), samt moderere treningsmengden og intensiteten på en slik måte at man i så stor grad som mulig beskytter ens kroppslige helse. Mer er ikke nødvendigvis alltid bedre, selv når det kommer til noe så gunstig som fysisk aktivitet.